Som vi har diskutert i nylige artikler, kan det å håndtere den altfor vanlige psykiske helsekrisen på skolene våre føles som en oppoverbakke for mange lærere og fakultet ... Dessverre har skolene ofte også hatt en reaktiv holdning, og bare reagert på problematiske problemer når de kommer ut av kontroll. Imidlertid flytter den økende vektleggingen av helhetlig velvære fokuset mot en mer forebyggende, proaktiv modell. Denne tilnærmingen tar for seg hele selvet – og tar vare på elevenes langsiktige mentale, emosjonelle og fysiske velvære.
I denne artikkelen utforsker vi forskjellene mellom reaksjonære, kortsiktige intervensjoner og langsiktige, forebyggende tiltak. Vi vil gå gjennom hvordan lærere og fakultetsmedlemmer fra grunnskolen til videregående skole bedre kan støtte elevene sine med helhetlige velværeløsninger – og respektere sammenhengen mellom mental, emosjonell, fysisk og sosial helse.
Reaksjonære vs. forebyggende tilnærminger til mental velvære
Reaksjonær psykisk helsevern refererer til tiltak som skjer etter at et alvorlig problem har dukket opp. Dette kan omfatte:
- Reaksjon på en students angstanfall
- Å håndtere en mobbing hendelse
- Å gi rådgivning etter en traumatisk hendelse
Hvis for eksempel en elev opplever et panikkanfall i løpet av timen, vil en reaksjonær tilnærming innebære å umiddelbart fjerne eleven fra situasjonen og gi rådgivning eller støtte på stedet.
Selv om disse tiltakene er viktige, er de ofte kortsiktige og fokusert på å håndtere en umiddelbar krise snarere enn å bygge emosjonell motstandskraft eller forhindre fremtidige problemer.
Forebyggende behandling, derimot, innebærer strategier som tar sikte på å redusere utfordringer knyttet til mental velvære før de eskalerer. Denne tilnærmingen fokuserer på:
- Fremme emosjonell motstandskraft
- Å bygge mestringsevner
- Støtte generell velvære, både hos individet og i samfunnet
- Innlemme en relasjonell intelligence-pensum
- Implementering av sunne egenomsorgspraksiser
- Å skape et støttende skolemiljø
For eksempel kan en forebyggende tilnærming innebære regelmessige mindfulness-økter integrert i skoledagen, som hjelper elevene med å utvikle stressmestring teknikker de kan bruke før angsten eskalerer til et presserende punkt.
Kortsiktige intervensjoner: Styrker og begrensninger
Kortsiktig, reaksjonær psykisk helsehjelp kan være effektiv for å gi umiddelbar lindring. Når en elev sliter med akutt angst eller stress, er kortsiktige tiltak som individuell rådgivning eller krisehåndtering avgjørende. Disse er ofte skreddersydd til den enkelte elevs behov og fokuserer på å stabilisere den aktuelle situasjonen.
Kortsiktige tiltak er mest passende i situasjoner der en elev opplever ekstrem nød som krever rask oppmerksomhet. Ulempen med dette er imidlertid at det ikke tar tak i de underliggende årsakene til psykiske helseproblemer.
Uten et forebyggende rammeverk på plass, er det mer sannsynlig at elever opplever tilbakevendende problemer som angst, depresjon eller traumer. Dessuten kan skolene oppleve at de kontinuerlig reagerer på kriser i stedet for å utstyre elevene med verktøyene de trenger for å håndtere sine følelser og mentale velvære på egenhånd.
Langsiktig, forebyggende innsats
Forebyggende omsorg er en fremtidsrettet tilnærming som vektlegger velvære for sinn, kropp og hjerte. Den oppmuntrer til integrering av emosjonell, sosial og fysisk helse for å fremme helhetlig velvære hos elever. Dette handler ikke bare om å forebygge kriser, men å fremme en livsstil som støtter bærekraftig mental velvære. Slik fungerer det på skolene:
Bygge emosjonell motstandskraft gjennom velværepensum
Læringsprogrammer som fokuserer på relasjonell helse og mental velvære er en hjørnestein i forebyggende psykisk helsevern. Disse programmene lærer elevene viktige livsferdigheter som empati, emosjonsregulering og ansvarlig beslutningstaking. Å bygge relasjonell forståelse, som refererer til evnen til å effektivt navigere og opprettholde blomstrende mellommenneskelige forhold, er en avgjørende del av denne typen læreplan.
Disse ferdighetene bidrar ikke bare til å forhindre kriser, men forbedrer også den generelle akademiske prestasjonen og sosiale interaksjoner. For lærere kan integrering av denne opplæringen i læreplanen innebære enkle øvelser, som for eksempel:
- Start dagen med en «innsjekking» for å se hvordan elevene har det
- Å skape prosjekter som involverer samarbeid og problemløsning
- Undervisning i konfliktløsningsferdigheter
- Oppmuntre til nettverk av likemannsstøtte
Implementering av proaktive strategier og praksiser
Egenomsorg er et annet viktig verktøy i forebyggende tiltak. Ved å lære elevene teknikker som kontrollert pust, progressiv muskelavslapning og meditasjon, kan lærere gi dem verktøyene de trenger for å håndtere stress før det blir overveldende. praksis kan bidra til å redusere angst, forbedre fokus og forbedre emosjonell regulering.
Proaktive strategier inkluderer også:
- Lære elevene hvordan de kan gjenkjenne følelsene sine
- Tilbyr velværeverktøy på nett for å håndtere livets utfordringer mer effektivt
- Oppmuntrer til regelmessig fysisk aktivitet og sunne søvnvaner
- Fremme sunne mestringsmekanismer for stress
Målet er å skape en kultur der mental velvære blir sett på som en kontinuerlig praksis, ikke bare noe man skal ta tak i i kritiske tider.
Implementering av disse strategiene kan møte motstand i starten, ettersom elevene allerede har tidsbegrensninger i sine fulle timeplaner og kanskje ikke er kjent med disse nye praksisene. Skoler kan overvinne disse hindringene ved å:
- Integrere praksis i eksisterende rutiner, for eksempel å starte timene med en kort pusteøvelse
- Å gi grundig opplæring til lærere for å effektivt lede disse praksisene
- Gradvis introduksjon av disse konseptene og demonstrasjon av fordelene deres over tid
Utstyre og vurdere initiativer for mental velvære
For å implementere disse strategiene på en vellykket måte, trenger lærere regelmessig og omfattende opplæring i teknikker for å bygge emosjonell motstandskraft. Workshops som tilbyr praktiske verktøy, som STOPits Bygge nevromotstandskraft™ læreplaner er nyttige for å utstyre de ansatte med ferdighetene de trenger.
Skoler kan spore effektiviteten av disse initiativene ved å overvåke atferdsmessige og psykiske helsehendelser, elevenes engasjement i velværeaktiviteter og reduksjonen i nødsituasjonerKonfidensielle kommunikasjonssystemer og tilbakemeldingsundersøkelser kan også gi innsikt i hvordan ungdom føler om støtten de mottar.
Engasjere lokale samfunnsressurser
Skoler spiller en viktig rolle i å koble elever til lokalsamfunnets ressurser. Programmer som STOPits HJELP meg plattformen gir ungdom tilgang til støttesystemer for mental velvære som går utover klasserommet. HELPme tilbyr forhåndslastede ressurser i lokalsamfunnet, krisehjelpelinjer og støtte fra trente rådgivere, som normaliserer hjelpsøkende atferd og forsterker viktigheten av mental velvære som en samfunnsomfattende ansvar.
Andre ressurser i lokalsamfunnet som skolene kan bruke inkluderer:
- Lokale klinikker eller leverandører som tilbyr rabatterte tjenester for studenter
- Samfunnshus som tilbyr fritidsordninger med fokus på mental velvære
- Partnerskap med lokale universiteter for mentor- eller rådgivningsprogrammer
- Samarbeid med interessegrupper for utdanningsworkshops
Ved å utnytte disse tilgjengelige forbindelsene kan skolene skape en mer omfattende støtte nettverk for alles behov.
Hvorfor forebyggende tiltak er viktige i barnehage- og videregående skoler
Forebyggende strategier for mental velvære er ikke bare gunstige for enkeltpersoner, men også for skolesamfunnet som helhet. Ved å fokusere på proaktiv omsorg kan skoler redusere hyppigheten og alvorlighetsgraden av problemer som panikkanfall, skape et mer støttende miljø og hjelpe ungdom med å bygge ferdigheter som vil være nyttige for dem gjennom hele livet.
Å innlemme helhetlig mental velvære i elevenes hverdag er også i tråd med de bredere målene for utdanning: å forberede unge mennesker akademisk så vel som følelsesmessig og sosialt. Når de lærer å håndtere stress, regulere følelsene sine og bygge støttende relasjoner, er de bedre rustet til å lykkes både på skolen og i livet.
Fordelene med forebyggende tiltak er omfattende, inkludert:
- Forbedret skoleklima og sikkerhet
- Forbedrede akademiske prestasjoner
- Reduserte disiplinære problemer
- Bedre jobbtilfredshet og -bevaring for lærere
- Sterkere forhold mellom skole og lokalsamfunn
Omfavne en helhetlig tilnærming
Overgang fra reaksjonær, kortsiktig psykisk helsevern til en langsiktig, forebyggende tilnærming innebærer å flytte fokuset fra å behandle kriser til å pleie det emosjonelle, fysiske og sosial velvære av elever. Ved å integrere velværepensum og egenomsorgspraksis i skolehverdagen kan lærere bedre dyrke emosjonell stabilitet og nevromotstandskraft hos unge mennesker.
I tillegg kan skolene styrke sin evne til å tilby omsorg for mental velvære problemer gjennom samfunnsinitiativer og proaktive strategier som sikrer at ungdom ikke bare overlever, men også trives. Dette inkluderer å utnytte ressurser som STOPits HELPme-plattform og andre samfunnspartnerskap for å skape et omfattende støttenettverk.
Når man fokuserer på helhetlig velvære, kan grunnskoler og videregående skoler skape miljøer der hver elev har muligheten til å utvikle verktøyene de trenger for langsiktig suksess. Dette skiftet mot forebyggende tiltak er den mest effektive måten å forberede våre unge på å møte fremtidige opplevelser med både selvtillit og utholdenhet.
