Når vi går inn i september, blir vi minnet på at dette er Nasjonal måned for selvmordsforebygging. Denne årlige anledningen oppfordrer oss til å anerkjenne den stille kampen som berører utallige unge liv på tvers av alle demografiske grupper, i skolene våre og i lokalsamfunnene våre. Krisen med ungdomsselvmord kaster en lang skygge – spesielt i miljøer der mental helse og velværespørsmål blir aldri diskutert åpent.
Denne artikkelen fungerer som et håpets fyrtårn og en oppfordring til handling for lærere, foreldre, trenere, frivillige og mentorer. Vi skal utforske landskapet rundt ungdoms mentale velvære og bevæpne oss med kunnskap som kan snu utviklingen. Fra å gjenkjenne subtile rop om hjelp til å bygge robuste støttesystemer i organisasjonene våre, skal vi oppdage hvordan hver enkelt av oss kan spille en sentral rolle i å forebygge selvmord blant unge og fremme mental velvære.
Bli med oss når vi fordyper oss i praktiske strategier, avliver myter og forplikter oss til å skape miljøer der alle unge føler seg dypt sett, verdsatt og støttet.
Vår nåværende tilstand: Kritisk selvmordsstatistikk
Nyere statistikk tegner et tankevekkende bilde av selvmord blant unge i USA:
- Selvmord er det andre hovedårsak dødsfall blant personer i alderen 10–24 år.
- Fra 2008 til 2018 var selvmordsraten blant 13- og 14-åringer mer enn doblet.
- Over 20% av tenåringer har seriøst vurdert selvmord, med høyere rater blant jenter på videregående skole (30%)
- Svart ungdom (10–25 år) så en 36,6% økning i selvmordsrater fra 2018 til 2021.
- Landdistrikter og fargede samfunn opplever raskeste økning i selvmordsrater.
Disse tallene er ikke bare tall – de representerer unge liv i faresonen på skolene, i organisasjonene og lokalsamfunnene våre. Med denne forståelsen i bakhodet, la oss utforske hvordan vi kan iverksette umiddelbare tiltak for å håndtere denne krisen.
Umiddelbare tiltak for lærere og samfunnsarbeidere
Når du diskuterer mental velvære med ungdom, velg en privat og komfortabel setting å snakke i. Bruk åpne spørsmål med aktiv lytting. Unngå avvisende utsagn som «Du kommer over det» eller «Prøv å være mer positiv!» Understrek i stedet at det finnes betydelig hjelp, og at det å søke støtte er et tegn på ekte styrke. Husk å følge opp og opprettholde kontinuerlig samtale. kommunikasjon for å sørge for at riktig støtte opprettholdes.
Hvis du mistenker at en ung person er i faresonen, er det viktig å holde seg rolig og lytte uten å dømme, samtidig som du tar alle trusler eller forsøk på alvor. La aldri personen være alene; varsle i stedet en rådgiver eller psykisk helsepersonell umiddelbart, og følg organisasjonens krisehåndteringsprotokoll.
Forstå varseltegn
Lærere og samfunnsledere spiller en avgjørende rolle i selvmordsforebygging, ettersom 80% av tenåringer som dør av selvmord viser varseltegn. Viktige indikatorer inkluderer:
- Atferdsendringer: Tilbaketrekning fra venner og aktiviteter, økt isolasjon
- Verbale signaler: Snakker om å ville dø eller føle seg håpløs
- Fysiske symptomer: Endringer i søvnmønstre, appetitt eller personlig hygiene
- Risikofylt atferd: Å delta i farlige aktiviteter eller øke rusmisbruket
- Å gi bort eiendeler: Å tilby personlige eiendeler til andre, som om de ikke lenger er viktige å ha
For å håndtere denne krisen kan vi:
- Implementer strategiske tjenester for psykisk omsorg
- Etablere henvisningsnettverk med lokale psykiske helsepersonell
- Gi ansatte opplæring i å gjenkjenne og håndtere psykiske og emosjonelle problemer
- Utvikle velværeprogrammer som fremmer selvinnsikt og egenomsorg
- Skape trygge rom der ungdom kan dele erfaringer og motta støtte fra jevnaldrende
Selv om skoler og samfunnshus spiller en viktig rolle, er bredere involvering like viktig for å skape et omfattende støttesystem.
Samarbeid med eksterne eksperter
Samfunnshus og skoler kan forbedre sine initiativer betydelig gjennom bredere samarbeid i lokalsamfunnet. Ved å inngå partnerskap med lokale psykiske helseorganisasjoner og helsepersonell, kan institusjoner få tilgang til spesialiserte ressurser og ekspertise. Å organisere felles workshops og opplæringsøkter med lokalsamfunnseksperter bidrar til å bygge en felles forståelse og et felles ferdighetssett blant lærere, ungdom og familier. Utvikling av omfattende kriseintervensjonsplaner som inkluderer strategiske ressurser sikrer en koordinert og effektiv respons når det er nødvendig.
I tillegg kan det å opprette rådgivende utvalg med mangfoldig representasjon fra skoler, lokale organisasjoner, psykisk helsepersonell, foreldre og barn gi verdifull veiledning i utformingen og implementeringen av mental velvære initiativer som virkelig dekker hele lokalsamfunnets behov.
I tillegg til partnerskap i lokalsamfunnet kan utnyttelse av teknologi gi avgjørende støtte til barn i krise.
Dra nytte av teknologi
Bruk av tilgjengelige ressurser som STOPits HJELP meg Verktøyet kan gi viktig støtte til ungdom i nød. HELPme-plattformen tilbyr en anonym krisetelefon døgnet rundt, som kobler studenter på utdanningssentre med trente kriserådgivere som er utstyrt til å håndtere ulike psykiske helsekriser. Denne tjenesten gir dem umiddelbar tilgang til omsorgsfull og profesjonell hjelp når de trenger det mest.
Ved å tilby en konfidensiell og stigmafri måte å søke støtte på, gir HELPmes krisestøttelinje brukerne mulighet til å ta kontakt uten frykt, noe som gjør den til et uvurderlig verktøy i vår felles innsats for å ivareta ungdommens velvære. Å oppmuntre elever til å bruke denne teknologiske ressursen kan utgjøre en betydelig forskjell i å imøtekomme deres mentale og emosjonelle behov og forhindre kriser før de eskalerer.
Hver HELPme-implementering leveres også forhåndslastet med lenker til andre hjelpelinjer og digitale ressurser på ett lett tilgjengelig sted. Ressursene kan konfigureres for å møte dine spesifikke behov og kan lokaliseres og erstattes med ditt eget personlige materiale. Ressursene kan være viktige telefonnumre du bør ha for hånden, innsiktsfulle informasjonsdokumenter og andre pålitelige, anbefalte nettsteder.
Skaper en bedre fremtid
Selv om statistikken over selvmord blant unge er alarmerende, finnes det håp. Gjennom kollektiv handling og en forpliktelse til forståelse og støtte kan vi skape miljøer som fremmer ungdommens mentale velvære og forebygger selvmord. Lærere, foreldre og lokalsamfunn kan komme sammen for å bygge støttende nettverk som fremmer større mental velvære og motstandskraft.
Husk at hver samtale, hver støttende handling og hver innsats for å forstå kan utgjøre en forskjell i en ung persons liv!
Her er viktige steg vi alle kan ta:
- Gjør deg kjent med organisasjonens ressurser for mental velvære og kriseprotokoller
- Delta på kurs i selvmordsforebygging
- Fremme åpne samtaler om mental helse i klasserommene, programmene, aktivitetene og hjemme
- Ta til orde for økte ressurser for mental velvære i institusjonen din, for eksempel vårt pålitelige krisestøtteverktøy HELPme
- Hold deg informert om relevante problemstillinger og beste praksis innen selvmordsforebygging
En fellesskapsinnsats
Kampen mot selvmord blant unge krever en samlet front av lærere, foreldre, medlemmer av lokalsamfunnet og teknologi. Ved å gjenkjenne varseltegn, iverksette tiltak umiddelbar handling, samarbeide med lokalsamfunnseksperter og bruke innovative støtteverktøy som HELPme – kan vi skape et sikkerhetsnett for ungdommen vår.
Du trenger ikke å være en psykisk helsepersonell for å gjøre en forskjell. Din bevissthet, medfølelse og vilje til å handle kan redde liv. Gjennom en samlet innsats kan vi bygge en fremtid der alle unge mennesker får tilstrekkelig omsorg og får håp for livet.
