Bygge samarbeid mellom IT og lærere

Med dagens digitale læringsmiljø som er gjennomgående på alle nivåer av grunnskoleutdanning, er effektiv bruk av edtech avgjørende for å levere ønskede læringsresultater for studentene. Men å gjøre det krever et sømløst samarbeid mellom IT (Informasjonsteknologi) og lærere.  

Lærere styrer stokken i klasserommet, og de representerer frontlinjene i den daglige bestrebelsen for å legge til rette for elevenes læring, oppdagelse, vekst og modenhet. IT, på den annen side, er ansvarlig for teknologiinfrastrukturen for hele distriktet og dets skoler, og med spredningen av 1:1-modeller, der hver student er utstyrt med sin teknologiske enhet, strekker deres ansvar til og med utenfor campus og inn i studentenes hjem.  

Likevel, mellom de to funksjonene ved svært mange skolekretser er en mindre reist vei. Selvfølgelig er IT ofte en aktiv deltaker i faglige utviklingsøkter for lærere, og de fungerer som en Help Desk for lærere når teknologien går av stabelen. Og selvfølgelig har lærere for vane å gi tilbakemelding om edtech til IT-avdelingen. Men disse interaksjonene mellom IT og lærere er ofte reaktive, enveis og taktiske, levert av en funksjon og mottatt av den andre. Disse interaksjonene har en tendens til å ikke være enten strategiske eller samarbeidende. 

Dette innlegget dekker noen få viktige beste fremgangsmåter for å drive effektivt samarbeid mellom IT og lærere.

Veikart for å bygge IT og lærersamarbeid

Konteksten for å bygge samarbeid mellom IT og lærere begynner med en analyse av elevenes helhetlige behov. Studentene er de ultimate kundene i K-12 verdiforslaget.  

Motstå fristelsen til å begynne med ideen om at samarbeid mellom IT og lærere handler om å gjøre de to avdelingene mer effektive og/eller effektive. Begynn heller med å ivareta elevenes helhetlige behov, inkludert ønsket læringsutbytte. Arbeid deretter bakover for å sikre at hver avdeling, både IT og undervisning, samarbeider, effektivt og effektivt. 

Vurder følgende gode fremgangsmåter for å drive organisasjonssamarbeid: 

1 — Lag felles visjoner og mål. Samarbeid er ikke et IT-tiltak eller et lærerinitiativ. Hvis det starter på den måten, vil det sannsynligvis mislykkes.

Eierskap dikterer hvor mye partene vil investere i samarbeid. Det første trinnet er å i fellesskap utvikle teamenes felles visjon for elevenes trivsel og elevenes læring, og deretter sette mål og mål knyttet til den felles visjonen. Med visjon og mål på plass, spesifiser deretter hvordan teamene skal jobbe – både sammen og uavhengig – for å jobbe mot måloppnåelse, inkludert evalueringsprosesser og vurderingsmålinger.  

Koblinger mellom visjonen til teamet og dets arbeid gjør at hvert enkelt teammedlem kan se/føle formål, og med formål følger eierskap i samarbeidsprosessen.  

2 — Identifiser gruppenormer. Etablering av gruppenormer skaper det trygge miljøet som er nødvendig for å lykkes med samarbeid. Gruppenormer inkluderer nesten alltid å definere roller og ansvar. Hvis du ikke er kjent med Bruce Tuckmans forming, storming, normering og fremføring stadier av gruppeutvikling, les den nøye. Frykt ikke, det er en rask, intuitiv lesning.

Å etablere tillit er ofte det vanskeligste aspektet ved tidlig samarbeid. Legg til rette for samtaler rundt tillit, hvor vanskelig det er å bygge, og hvor raskt det kan tæres ut. Tillit vil være viktig for å skape det trygge miljøet som er nødvendig for åpen kommunikasjon. 

Med tillitsfull og åpen kommunikasjon, invester tiden på forhånd for å lære hverandres læringsstiler og interesser, så vel som deres håp og bekymringer for initiativet. Bedre forståelse av hverandre vil forme normene for hvordan individer vil engasjere seg som gruppe i felles arbeid.  

3 — Tilrettelegge for diskusjon og dialog. Gruppemedlemmer bør være forberedt på å bruke diskusjon og dialog som grunnleggende verktøy i samarbeid. Men først må de forstå forskjellen mellom de to, siden begge er viktige for vellykkede resultater.

Dialog er samtale som skal dele kunnskap og utvide gruppens kollektive forståelse. Dialog bør involvere flere perspektiver, og være villig til å stille spørsmål ved status quo, "måten ting gjøres rundt her," og mest definitely fordype seg i verdier og potensielle skjevheter. Effektiv dialog krever vilje til å uttrykke tro, aktiv lytting og suspensjon av dømmekraft, trøst i perioder med tvetydighet og tillit til den kollektive prosessen.  

Etter dialog er det så diskusjon, som flytter samtalen videre til en mer handlingskraftig tilstand. Diskusjoner involverer uttalelser om individuelle posisjoner for å bygge konsensus for beslutningstaking.   

4 — Håndter konflikter. Dialog vil høste dyp læring når gruppemedlemmer utforsker, lærer og vokser. Og det vil mest definitivt skape konflikter.

Ikke unngå konflikt! Konflikt vil være nødvendig for å skape og implementere kreative og helhetlige løsninger. I stedet for å unngå, se proaktivt og effektivt håndtere konflikter.  

Ta opp temaet konflikthåndtering tidlig i gruppens dannelse og gi ressurser til alle. Både IT-fagfolk og lærere har en tendens til å stole på bare ett enkelt konfliktløsningsverktøy i sin daglige tilværelse. Vanligvis er det fra "min vei eller motorvei"-tankegangen. Som en samarbeidsgruppe, bevisstgjøre alle individer på bredden av verktøy for å håndtere konflikter.  

Sammendrag

Dagens digitale klasserom krever en samarbeidende tilnærming fra lærere og IT-fagfolk, som bygger bro mellom det som for ikke så lenge siden var to vidt forskjellige funksjoner i skoledistriktet i grunnskolen. I dag kan det diskuteres at disse to funksjonene har mer til felles enn de gjør i forskjell.  

Å oppnå ønsket studentresultat er nå et partnerskap mellom mange interessenter. Å ta vare på å etablere et sterkt samarbeidsgrunnlag ved å bruke noen få kritiske beste fremgangsmåter vil sette distriktets team klar for suksess.