I 2019 dukket det opp en sjokkerende statistikk: selvmord ble den nest ledende årsak dødsfall for personer i alderen 10 til 24 år i USA. Hvis vi skulle isolere og håndtere dette problemet alene, ville vi gjort en alvorlig feil. En slik alarmerende trend er intrikat knyttet til andre gjennomgripende problemer, inkludert mobbing og vold i skolen. Forholdet mellom disse tre faktorene – selvmord, mobbing og vold blant elever – danner et unikt komplekst og sammenflettet nett. Hvert element har en måte å påvirke og forverre de andre på, noe som gjør det vanskelig (om ikke umulig) å fokusere bare på én av dem om gangen.
Disse tre problemene skaper ofte en ond sirkel, der ett problem kan bidra til eller forverre et annet. For eksempel kan en elev som blir mobbet utvikle selvmordstanker, mens en annen kan ty til vold som en feilaktig måte å takle traumet ved å bli mobbet på. Hvis de ikke håndteres riktig, fører hver av disse ofte direkte til utvikling eller forverring av de andre – noe som forårsaker en enda mer kritisk og skremmende situasjon.
Denne artikkelen vil utforske sammenhengene mellom disse alarmerende og kompliserte problemstillingene. La oss starte med å undersøke deres innvirkning på elevenes psykiske helse, og pakke ut de beste løsningene for å skape tryggere og mer støttende skolemiljøer.
Forbindelsen mellom mobbing og selvmord
Mobbing, enten det skjer personlig eller via digitale midler, bidrar i stor grad til mentale og emosjonelle utfordringer hos ungdom. Det skaper et giftig miljø der offeret føler seg isolert, hjelpeløs og fanget. Dette resulterer ofte i depresjon, angst og andre emosjonelle lidelser. Mobbeofre har også mye større sannsynlighet for å utvikle selvmordstanker. Ifølge rapporter er mobbing og nettmobbing blant de største bekymringene for foreldre, med 62% siterer mobbing som et alvorlig problem for barna sine.
Den emosjonelle virkningen av mobbing kan føre til selvskading og selvmordstanker hos elever. studere Av selvmordsrelatert atferd blant unge, ble det funnet at ofre for nettmobbing hadde en betydelig høyere risiko for å utvikle selvmordstendenser. Dette skyldes mobbingens overveldende natur, som ikke bare ødelegger selvtilliten, men også skaper et miljø der ofrene føler at de ikke har noen fluktmulighet. Videre fører mobbing til økt stress og traumer, som kan kulminere i psykiske helsekriser hvis det ikke tas tak i.
Når det gjelder elever som opplever tiltrekning til samme kjønn eller kjønnsdysfori, kan effektene av mobbing være enda mer alvorlige. Forske indikerer at de er uforholdsmessig påvirket av mobbing, trakassering og vold. Dette setter dem i økt risiko for selvmord. Nesten 42%-rapport opplever alvorlige selvmordstanker, noe som gjør dem til en av de mest sårbare gruppene når det gjelder mobbing og psykiske helseutfordringer.
Skolevoldens rolle
Selv om mobbing kan føre til internaliserte reaksjoner som selvmordstanker, bidrar det også til eksternaliserte former for vold, inkludert uttrykk for vold rettet mot andre elever. Mobbede elever kan ty til gjengjeldelsesaksjoner, noen ganger med tragiske utfall. Økningen i skoleskytinger og andre voldelige hendelser er delvis drevet av elever som allerede har vært ofre selv. I mange tilfeller har gjerningsmennene av skolevold hatt en historie med å bli mobbet eller følt seg marginalisert av sine jevnaldrende.
Denne sykliske naturen til viktimisering og aggresjon fremhever hvor tett sammenvevd mobbing, selvmord og skolevold virkelig er. En elev som blir mobbet i dag kan bli morgendagens aggressor eller, tragisk nok, et offer for selvmordDet er derfor tidlig intervensjon er så viktig.
Vold og selvmord er begge symptomer på dypere psykiske helseproblemer i skolemiljøet. Elever som utøver vold sliter ofte med ubehandlede traumer, stress og følelser av isolasjon. Utfordringer som angst og depresjon, forverret av mobbing, skaper en ustabil blanding som kan føre til både selvskading og utbrudd mot andre.
Videre normaliseringen av mobbing Atferd på en skole kan skape et miljø som fremmer mer alvorlig konflikt. En kultur med ukontrollert aggresjon eskalerer ofte, noe som fører til hyppigere tilfeller av fysiske angrep, trusler og til og med bruk av våpen på skolen.
Psykisk velvære og skolemiljøet
Å håndtere forholdet mellom mobbing, selvmord og vold i skolen krever en omfattende tilnærming til mental velvære i skolene. Skoler blir i økende grad steder der psykiske helseproblemer er i forgrunnen av bekymringer. Stress, depresjon og angst blir nå sett på som store hindringer for læring.
Forske antyder at tidlig intervensjon og fremme av mental velvære kan bidra betydelig til å forebygge både selvmord og vold i skolen. Programmer som fokuserer på å bygge mestringsevner, forbedre emosjonell regulering og gi støtte til elever er avgjørende. Verktøy som STOPits anonyme rapporteringssystem (ARS) og HELPme-plattformen er eksempler på hvordan skoler proaktivt kan håndtere disse problemene – og tilby elevene en trygg måte å håndtere mobbing på, motta støttende læreplaner og ressurser, og kontakte psykiske helsepersonell.
STOPits plattformer har vist seg effektive i å redusere tilfeller av mobbing og vold, samt redusere antallet krav relatert til disse problemene. Dette understreker viktigheten av å skape muligheter for elever til å rapportere skadelig atferd uten frykt for negativ motstand. Når man oppmuntrer ungdom til å ta kontakt og ta initiativ I håndteringen av situasjonene sine kan skolene oppmuntre dem til å ta tak i bekymringer rundt mental helse før de eskalerer til selvmordstanker eller voldelige handlinger.
Løsninger og forebyggingsstrategier
For å bekjempe de sammenkoblede problemene med mobbing, selvmord, og vold i skolen, vil en mangesidig tilnærming være mest effektiv. Her er noen konkrete strategier som skoler, lærere og elever kan implementere:
- Omfattende antimobbeprogrammer: Implementer evidensbaserte antimobbeprogrammer som involverer hele skolesamfunnet. Disse programmene bør fokusere på å skape en kultur preget av respekt, empati og inkludering.
- Opplæring i psykisk helsevern: Integrer opplæring i mental velvære i læreplanen for å hjelpe elevene med å forstå, gjenkjenne og håndtere sine følelser og sin mentale velvære.
- Systemer for likemannsstøtte: Opprett støttegrupper for jevnaldrende eller mentorprogrammer der eldre elever kan gi veiledning og støtte til yngre.
- Lærerutdanning: Gi lærere og ansatte kontinuerlig opplæring i å gjenkjenne tegn på mobbing, plagsomme emosjonelle problemer og potensiell vold.
- Konfidensielle kommunikasjonssystemer: Implementer anonyme kommunikasjonssystemer slik at elevene kan ta opp bekymringene sine uten frykt for gjengjeldelse.
- Rådgivningstjenester: Sørg for at tilstrekkelige rådgivningstjenester er tilgjengelige og lett tilgjengelige for alle elever.
- Foreldremedvirkning: Engasjer foreldre i skolens initiativer og tilby ressurser som hjelper dem med å støtte barnas mentale velvære hjemme.
- Velværeopplæringsprogrammer: Innlemme fritidsprogrammer for å hjelpe elevene med å utvikle viktige livsferdigheter som selvinnsikt, selvledelse og ansvarlig beslutningstaking.
- Kriseintervensjonsteam: Dann kriseintervensjonsteam som er trent til å reagere raskt og effektivt på psykiske helseutfordringer og potensielt voldelige situasjoner.
- Regelmessige klimaundersøkelser: Gjennomfør regelmessige skoleklimaundersøkelser for å vurdere forekomsten av mobbing, psykiske og emosjonelle problemer og bekymringer om skolens sikkerhet.
Bryte syklusen
Forholdet mellom selvmord, mobbing og skolevold blant elever er preget av gjensidig forsterkning. Mobbing kan føre til alvorlig emosjonell nød, noe som øker sannsynligheten for selvmordstanker og voldelig atferd. Vi kan imidlertid bryte denne destruktive sirkelen ved å implementere omfattende strategier som ivaretar mental velvære, utvikler en positiv skolekultur og tilbyr støttesystemer for elever.
De sammenflettede problemene mobbing, selvmord og vold i skolen er ikke uoverstigelige. De krever vår kollektive oppmerksomhet, engasjement og handling. Hvert skritt vi tar mot å skape tryggere og mer støttende skolemiljøer har potensial til å redde liv og forme en lysere fremtid.
Vi oppfordrer leserne våre til å kjempe for helhetlige velværeprogrammer på lokale skoler, støtte antimobbeinitiativer og, viktigst av alt, være en medfølende og oppmerksom tilstedeværelse i livene til de unge rundt seg.
Veien til forandring begynner med hver enkelt av oss, der vi tar små, men betydningsfulle skritt mot en fremtid der hver elev føler seg verdsatt, beskyttet og i stand til å nå sitt fulle potensial.