Hvis du er lærer, tenk tilbake på dine tidlige dager som lærer. Du har sannsynligvis opplevd denne kjente syklusen; en elev oppfører seg dårlig, får ettersittelse, kommer tilbake til timen og gjentar ofte den samme oppførselen. Tradisjonell straffende disiplin har vært vår foretrukne metode i generasjoner, men realiteten er at den sjelden skaper varig positiv endring. I stedet for bygge forbindelser, det skyver ofte ungdom lenger bort. Dette fører til økt isolasjon, og i noen tilfeller slutter elevene til og med på skolen.
Selv bortsett fra de verste eksemplene, har du sannsynligvis vært vitne til mange ganger der elevene dine har slitt med å få kontakt med hverandre og oppføre seg ordentlig i klasserommet. Hvordan kan vi alle bidra til å gjenoppbygge deres viktige forbindelser og skape et mer positivt skolemiljø?
Løftet om en ny tilnærming
Det er her gjenopprettende praksis kommer inn i bildet. I motsetning til tradisjonelle tilnærminger til disiplin, som fokuserer på å straffe dårlig oppførsel, fokuserer dette perspektivet på å helbrede relasjoner og bygge sterkere forbindelser. Når vi implementerer en forpliktelse til relasjonell gjenoppretting, tar vi ikke bare opp atferdsproblemer. Vi lærer elevene verdifulle livsferdigheter de vil ta med seg langt utover skoleårene.
Virkningen kan være betydelig. Skoler som har tatt dette fokuset til seg rapportere betydelig forbedret sikkerhet i studentkorridorene sine, en sterkere følelse av tilhørighet blant studentene og en bemerkelsesverdig nedgang i atferdsproblemerMen kanskje aller viktigst er det at de ser at elevene utvikler ekte empati for andre – noe som bidrar mye til å bygge opp deres mellommenneskelige ferdigheter.
Forstå den langsiktige virkningen
Du lurer kanskje på hva som gjør gjenopprettende praksis så annerledes enn tradisjonell gjengjeldelsesdisiplin. Vel, tenk på det slik: Selv om etterlatelse eller suspensjon kan få et barn til å angre på sine dårlige avgjørelser og endre kurs midlertidig, korrigerer disse straffene sjelden det som faktisk driver oppførselen. Det er som å sette et plaster på et dypere sår. Det dekker kanskje problemet for nå, men det hjelper det ikke å gro.
Det som gjør gjenopprettende praksiser virkelig effektive er fokuset på å bygge og reparere relasjoner. I stedet for å bare sende en elev ut av klasserommet, inviterer vi dem inn i en prosess med forståelse og vekst. Skoler som bruker disse metodene ser ofte færre gjentakelser og sterkere elev-lærer-relasjoner. Best av alt, elevene utvikler ferdigheter de kan bruke lenge etter at de forlater klasserommene våre, fra bedre emosjonsregulering til mer effektiv konfliktløsning.
Distrikt som har tatt i bruk denne tilnærmingen, merker ofte betydelige forbedringer i både skolesikkerhet og elevenes velvære. Vi snakker ikke bare om færre atferdshendelser (selv om det absolutt er en del av det). Vi ser forvandlede skolemiljøer der mobbing avtar og elevene føler seg genuint trygge og verdsatt.
Det som er spesielt spennende er å se hvordan disse endringene sprer seg gjennom skolesamfunnet. Når ungdommer deltar i gjenopprettende dialoger og meningsfull konfliktløsning, utvikler de bedre mestringsevner i møte med spenninger, stress og uenigheter. De lærer å håndtere utfordrende situasjoner mer effektivt, og kanskje viktigst av alt, de føle seg hørt og respektert. Denne følelsen av tilhørighet og verdi skaper en positiv tilbakemeldingssløyfe. Elever som føler seg knyttet til skolesamfunnet, har naturlig mindre sannsynlighet for å utvise skadelig atferd.
Å skape et grunnlag for suksess
Å implementere restaureringsfokuserte praksiser handler ikke om å gjøre endringer over natten. Det handler om å gradvis bygge et fundament som støtter både elever og ansatte. Reisen begynner med faglig utvikling for lærere, slik at alle ikke bare forstår «hva» relasjonell restaurering innebærer, men også «hvorfor» og «hvordan».
Start med å introdusere konseptet med fellesskapte klasseromsnormer. I stedet for å gi unge mennesker en lang liste med regler, inviter dem til å delta i å lage noen av retningslinjene for klasserommet sitt. Dette enkle skiftet fra å pålegge alle reglene til samarbeidende skapelse kan øke engasjementet og respekten for disse felles avtalene dramatisk.
Hjertet i gjenopprettende dialog
I kjernen er gjenopprettende praksiser sterkt avhengige av meningsfull kommunikasjon. Når konflikter oppstår – og det vil de – flyttes fokuset fra straffer og straff til å bygge forståelse gjennom gjenopprettende dialog. Denne prosessen innebærer å stille spørsmål som fremmer refleksjon og empati: «Hva skjedde? Hvem ble påvirket? Hvilke andre underliggende problemer kan ha påvirket denne situasjonen? Hvordan kan vi rette opp i ting?
Disse samtalene kan ta mer tid enn straffende disiplinære tiltak, men de gir langt mer verdifulle resultater. Gjennom denne prosessen blir elevene bedre…
- utvikle viktige kommunikasjonsferdigheter
- lære å ta eierskap til sine handlinger
- forstå virkningen av deres oppførsel på andre
- og begynne å finne mer helhetlige løsninger på problemene sine
Bygge emosjonelle ferdigheter gjennom øvelse
Et av de mest verdifulle aspektene ved en gjenopprettende tilnærming slik det naturlig utvikler utvikling av emosjonelle ferdigheter. Elevene lærer å gjenkjenne og uttrykke følelsene sine på en passende måte, se andres perspektiver og jobbe seg gjennom konflikter konstruktivt. Dette fokuset på sosiale ferdigheter og emosjonell forståelse skaper en ringvirkning som forbedrer relasjoner i hele skolesamfunnet.
Tenk deg eksempelet med konfliktløsningsteknikker. I stedet for å sende elevene til rektors kontor umiddelbart, veileder vi dem gjennom en utspørringsprosess. Dette kan innebære å sitte sammen i en sirkel, dele perspektiver og samarbeide om å utvikle løsninger. Det er fantastisk å se elever som en gang kanskje har tydd til aggresjon lære å uttrykke seg gjennomtenkt og jobbe mot en løsning.
Et ofte oversett aspekt ved alt dette er kraften i å tilby tilgivelse. Når vi skaper rom der elever kan erkjenne feil, gjøre opp for seg og bevege seg mot forsoning, lærer vi dem noen av livets mest verdifulle leksjoner. Alle kan få en ny sjanse når de er villige til å gjøre ting riktig. Ingen blir avskrevet, og alle blir både trodd på og gitt mulighet til å vokse.
Navigering av utfordringene ved endring
La oss være ærlige – det går ikke alltid knirkefritt å implementere gjenopprettende praksis. Enhver betydelig endring i skolekulturen kommer med sine hindringer, og dette er intet unntak. Mange lærere bekymrer seg forståelig nok for tidsinvesteringen som kreves eller føler seg komfortable med sine nåværende disiplinære tilnærminger. Du kan til og med høre kolleger si: «Vi har alltid gjort det slik, hvorfor endre oss nå?»
Nøkkelen til å overvinne disse utfordringene ligger i en samarbeidende tilnærming. I stedet for å se på dette som et ovenfra-og-ned-mandat, tenk på det som en utvikling som omfatter hele lokalsamfunnet. Involver alle – lærere, administratorer, støttepersonell, foreldre og elever – i å forme hvordan disse praksisene skal fungere på skolen din. Når folk har en stemme i prosessen, er det mye mer sannsynlig at de omfavner endringen.
Hvor skal man begynne
Effektiv implementering av disse praksisene krever riktig opplæring og støtte. Gjennom faglig utvikling for lærere med fokus på gjenopprettende tilnærminger, lærer lærere og ansatte de spesifikke ferdighetene som trengs for å legge til rette for disse prosessene effektivt. Dette kan omfatte opplæring i hvordan man leder en forsonende gruppesamtale, konstruktive spørsmålsteknikker og strategier for å bygge mer inkluderende skolefellesskap.
Etter at du har fått riktig opplæring, begynn å introdusere morgensamtaler med klasserommet. Bruk denne tiden til å bygge forbindelser, ta opp mindre konflikter og øv på kommunikasjonsferdigheter. Etter hvert som du og elevene dine blir mer komfortable med disse prosessene, kan dere gradvis utvide til å ta opp mer viktige problemer sammen.
Selv om de kvalitative fordelene med gjenopprettende praksis er tydelige, er det også viktig å spore kvantitative resultater. Følg med på atferdshendelser, oppmøteprosent og generelt skoleklima. Mange skoler opplever at de ser målbar endring på alle disse områdene etter hvert som deres engasjement for gjenopprettende praksis forbedres.
Utvikle bedre lokalsamfunn
Å implementere gjenopprettende praksiser i skolene er mer enn bare å vedta en ny disiplinpolicy. Det handler om å skape et kulturskifte som prioriterer relasjoner, forståelse og vekst. Det fokuserer på å korrigere røttene til dårlig oppførsel, i stedet for bare å straffe feil. Selv om denne reisen kan ha sine utfordringer, gjør belønningen av å se elevene utvikle seg til snille, omsorgsfulle og ansvarlige medlemmer av samfunnslivet det hele verdt.
Husk at du ikke bare lærer elevene hvordan de kan gjøre det bedre på skolen; du gir dem verktøy for å lykkes i livet. Gjennom gjenopprettende praksis bygger vi den typen inkluderende fellesskap som støtter elevenes suksess samtidig som de fremmer sosiale ferdigheter og emosjonell motstandskraft de vil trenge hele livet.
Veien til å implementere gjenopprettende praksiser kan virke skremmende, men du trenger ikke å gå den alene. Ta kontakt med andre lærere, søk etter opplæringsmuligheter, og husk at enhver forbedring er et fremskritt mot et sunnere og mer fordelaktig læringsmiljø.
