Frigjøre potensial: Hvorfor mental helse i skolen er nøkkelen til elevenes suksess i 2024

Pandemiens ringvirkninger har skylt over både lærere og elever, og har etterlatt lærere og elever som sliter med nye realiteter. Psykisk helse, en gang en ulmende bekymring, har kokt over i en krise som krever proaktive løsninger. En CDC-studie tegner et dystert bilde: over 401 000 elever drukner i vedvarende tristhet eller håpløshet, og nesten 301 000 sliter med bredere psykiske helseproblemer. Lærere søker raskt etter forebyggende strategier for å styrke elevenes velvære. Tiden for reaktive tilnærminger er over. Et proaktivt og omfattende rammeverk for psykisk helse er den eneste måten å navigere utfordringene i vår moderne verden og sikre at hver elev trives.

STOPit rapporterer betydelig økning i hendelser blant sine kunder i løpet av det siste året. Se dataene nedenfor.

Stopit Data

Lærere kan ikke vende seg bort fra utfordringene knyttet til psykisk helse i skolene. Med elevers psykiske helseproblemer på et rekordhøyt nivå, kan vi alle være enige om at dette må være en topprioritet i 2024.

Sammenhenger mellom psykisk helse i skolen og akademisk suksess

Lavere akademisk suksess er en del av konsekvensene av å ikke prioritere mental helse i skolen. Elever med psykiske helseproblemer har høyere frafall, økt fravær, dårlige karakterer og generelt lavere utdanningsresultater. Andre utfall er enda mer ødeleggende. Vi trenger bare å se på den økende selvmordsraten blant unge, der det er den nest største dødsårsaken blant ungdom i alderen 10–25 år.

Fire store stressfaktorer som påvirker mental helse i skolen

Barn opplever flere stressfaktorer enn noen gang før, noe som kan utløse eller forverre psykiske helseproblemer. Disse faktorene inkluderer:

1. Mobbing og nettmobbing

Rapporter om mobbing er høyest på ungdomsskoler (28%), etterfulgt av videregående skoler (16%) og barneskoler (9%). Sosiale medier, mobiltelefoner og digital kommunikasjon har bidratt til dette alvorlige problemet. Nesten halvparten av amerikanske tenåringer rapporterer at de har blitt mobbet eller trakassert på nett. Å forebygge mobbing er en kontinuerlig prosess, ikke en engangshendelse. Ved å innlemme disse strategiene i din daglige praksis kan du skape et skolemiljø der alle elever føler seg trygge, respekterte og i stand til å blomstre.

  • Bygg en omsorgsfull skolekultur der alle elever føler seg trygge og verdsatt.
  • Sett skolens retningslinjer for hvordan elever skal behandle hverandre, med voksne som modeller.
  • Utvikle elevenes evner til å tale sine egne og andres saker.
  • Sørg for et praktisk, anonymt rapporteringssystem slik at skolen kan gripe inn så tidlig som mulig.

Ytterligere ressurser:

2. Mangel på grunnleggende behov

I følge NIH (National Institutes of Mental Health) har elever som har utilstrekkelig mat, økonomiske midler, bolig, transport, kommunikasjon og medisinsk behandling større sannsynlighet for å oppleve dårlig mental og fysisk helse, samt lavere akademiske prestasjoner enn jevnaldrende som har disse ulempene. Her er tre måter å gjøre en forskjell på. Små handlinger kan utgjøre en stor forskjell. Ved å bli et ressurssenter, fremme åpen kommunikasjon og sørge for at lokalsamfunnet har tilgang til ressurser, kan lærere spille en avgjørende rolle i å sikre at hver elev har muligheten til å nå sitt fulle potensial.

  • Bli et ressurssenter og gi direkte tilgang til lokale organisasjoner som tilbyr mathjelp, boligstøtte, helsetjenester og andre viktige ressurser.
  • Fremme åpen kommunikasjon. Skap et trygt og imøtekommende rom hvor elevene føler seg komfortable med å betro seg til deg om sine behov. Normaliser diskusjonen om utfordringer med grunnleggende behov og legg vekt på at det å søke hjelp er et tegn på styrke.
  • Oversett informasjon til flere språk basert på skolepopulasjonen.

Ytterligere ressurser:

3. Sosial isolasjon og ensomhet

Ensomhet er forbundet med dårlige akademiske resultater, sammen med mobbing, rusmisbruk og depresjon. Ungdommer som rapporterte at de er ensomme, har større sannsynlighet for å slutte på skolen når de er 16 år. Her er fire strategier du kan bruke for å skape et trygt og støttende miljø der hver elev føler seg verdsatt, tilkoblet og i stand til å blomstre.

  • Tildel samarbeidsprosjekter som fremmer samtale og tilknytning.
  • Endre klasseromsmiljøet ved å tilrettelegge det fysiske rommet for å fremme sosialisering.
  • Normaliser diskusjonen om følelser i klasserommet.
  • Discretely utforske situasjonen ved å ta kontakt med elever som virker isolerte.

4. Stressfulle hendelser som fører til selvmordstanker

Selvmordsforebygging er et viktig tema, og ingen steder er det viktigere enn i skolen. Som lærere har vi muligheten til å være betrodde voksne i elevenes liv, og potensielt spille en viktig rolle i å identifisere og støtte de som sliter med selvmordstanker. Å navigere i dette sensitive temaet krever imidlertid både bevissthet og forsiktighet. Husk at vi ikke er fagfolk innen psykisk helse; vårt primære mål er å koble elevene til de riktige ressursene når det trengs. Her er tre måter vi kan gjenkjenne potensielle varseltegn og tilby støtte:

  • Legg merke til endringer i atferd. Sørg for faglig utvikling for tidlig oppdagelse av psykiske helsesignaler og passende intervensjon.
  • Identifiser elever som sliter tidlig og grip raskt inn. Implementer en flerlags støttetilnærming (MTSS).
  • Normaliser å be om hjelp. Frem bevissthet om psykisk helse blant elever og foreldre.

Ytterligere ressurser:

Syv trinn for bedre psykisk helse i skolen

1. Bygg et støttende skolemiljø

Foreldremedvirkning har vist seg å bidra til positive akademiske prestasjoner, større emosjonelle og atferdsmessige styrker, forbedrede forhold mellom foreldre og lærer og lærer og elev, og færre helserisikoatferd, som rusmisbruk. Skolemiljøet kan gi et trygt tilfluktssted.

  • Lær hvordan du kan være kulturelt sensitiv når det gjelder emosjonelle og mentale helseproblemer.
  • Normalisere elever som taler for og ber om hjelp for seg selv og andre.
  • Fremme og lære hvordan man verdsetter andres perspektiv, og knytter det til klasseromsundervisningen.

2. Emosjonell intensitet og livsferdigheter

Enten de har en diagnose eller ikke, kan elever lære å kontrollere følelsene sine bedre, føle empati med andre, omfavne utholdenhet og tenke kreativt. Emosjonelle ferdigheter fremmer også myke ferdigheter, som samarbeid og kommunikasjon.

  • Skape klasseroms- og skolemiljøer der elevene føler seg verdsatt og som en del av et fellesskap av elever.
  • Lag en skolekodeks som voksne er et forbilde for, og som elevene har mulighet til å demonstrere.
  • Tilby faglig utvikling for å støtte lærere i å anvende relaterte undervisningsteknikker.

3. Familie- og samfunnsengasjement

Å bygge et lokalsamfunn som støtter positiv mental helse i skolene krever deltakelse fra elever, lærere, lokale bedrifter, samfunnsledere og andre lokale ressurser. Det er avgjørende å utvikle gjensidig akseptable mål og planer.

  • Inkluder familier og samfunnsorganisasjoner i diskusjoner og planer for å håndtere elevers psykiske helseproblemer.
  • Gjør det mulig for elever og familier med ulik bakgrunn å bringe sine personlige tanker, følelser og erfaringer inn i skolemiljøet.
  • Utvikle et mentorprogram, frivillighetsmuligheter, workshops og langsiktige partnerskap med lokale bedrifter og ideelle organisasjoner.

4. Ressurser og støtte

Mange ressurser og hjelpetelefoner er tilgjengelige. Skoler kan fremme tilgjengeligheten av ressurser og tilby direkte forbindelser til passende skole- og lokalsamfunnsressurser. Nasjonale hjelpetelefoner og ressurser for psykisk helse inkluderer:

  • Krisetelefon: Send HJEM til 741741 for å komme i kontakt med rådgivere døgnet rundt, året rundt
  • SAMHSAs nasjonale hjelpelinje, en henvisnings- og informasjonstjeneste for behandling døgnet rundt, året rundt (1-800-662-HJELP (4357))
  • Nasjonal selvmordsforebyggende hjelpetelefon, tilgjengelig ved å ringe 988 eller 1-800-273-TALK (8255)
  • National Alliance on Mental Illness (NAMI) Teen & Young Adult HelpLine for landsdekkende likemannsstøtte og ressurshenvisninger. Send SMS med «Friend» til 62640; chat på nami.org/snakk med ossRing 800-950-6264 mandag til fredag, fra kl. 10.00 til 22.00 ET.
  • Trevor-prosjektet: Kriseintervensjon og selvmordsforebyggende tjenester (1-866-488-7386) eller send SMS med «START» til 678678.

5. Finansieringskilder for skolebaserte psykiske helseprogrammer

Nasjonale tilskudd er tilgjengelige for lokale skoledistrikter, som de nedenfor. Stater har også programmer for å støtte initiativer for psykisk helse i skolene. Finn ut mer fra disse nasjonale etatene:

7. Teknologiske verktøy for støtte til psykisk helse

Selv om det å fremme sterke forbindelser mellom foreldre, skole og lokalsamfunn er hjørnesteinen i å støtte elevers psykiske helse i skolen, kan teknologi være en verdifull alliert. Nye teknologier er ikke ment å erstatte menneskelig samhandling og støtte. De kan imidlertid effektivt utfylle disse tiltakene med gjennomtenkt integrering.

Typer verktøy å vurdere inkluderer:

  • Teleterapiplattformer
  • Apper for mental helse
  • Anonyme rapporteringssystemer
  • Peer-to-peer-støtteplattformer
  • Læreplanplattform for sosial-emosjonell læring (SEL)
  • Dataanalyseverktøy

En mangesidig tilnærming til studenters psykiske helse

Den beste måten elever lykkes på er ved å bli verdsatt i et trygt og omsorgsfullt skolesamfunn som verdsetter mangfold og forskjeller. Samfunnene våre er avhengige av at vi tar tak i psykisk helse i skolene, og det er en prioritet vi må ta på alvor i 2024 og utover – med investeringer, opplæring og bygging av relasjoner med foreldre og lokalsamfunnet.


Anbefalt innhold

Bygge samarbeid mellom IT og lærere

Med dagens digitale læringsmiljø som er gjennomgående på alle nivåer av grunnskoleutdanning, er effektiv bruk av edtech avgjørende for å levere ønskede læringsresultater for studentene. Men å gjøre det krever...

Vi feirer studentenes suksess i klasserommet

En stor del av læreryrket innebærer å påpeke feil, rette feil og lignende. Men, som alltid, er det viktig å presentere en balanse mellom konstruktive, korrigerende tilbakemeldinger ved...

Hva skal en lærer gjøre for å håndtere distraksjoner i klasserommet?

Effektiv håndtering av distraksjoner i klasserommet har vært en utfordring for lærere i generasjoner. Først nå, i en tid med det digitalt bemyndigede klasserommet, effektivt håndtere klasseromsdistr...
Nylige innlegg

Lightspeeds fortsatte investering i innholdsfiltrering for barnehage og videregående skole

Lightspeed fortsetter å investere i å sørge for at filteret vårt er det sikreste og mest omfattende. Våre nylige utgivelser fokuserer på én ting: å gi IT-team kontroll i sanntid i et miljø som ikke lenger står stille.

Ligger i forkant av studentomgåelse: Live Intelligence-omgåelsesdeteksjon nå i Lightspeed Filter™

Aktivitet som omgår elever har i det stille blitt den vanligste trusselen på nettverk for barnehage og videregående skole. Ikke skadelig programvare. Ikke phishing. Proxy-omgåelse – og det genererer 7 ganger mer blokkert aktivitet enn skadelig programvare på tvers av nettverk for barnehage og videregående skole.

Hva styret ditt egentlig spør om: Skjermtid, AI og dataene bak det Webinaroppsummering

Da vi arrangerte denne samtalen, visste jeg at vi sto overfor noen store, svært reelle utfordringer som distriktsledere står overfor akkurat nå – men å se hvor raskt chatten ble fylt opp og hvor avstemningsresultatene havnet, forsterket det virkelig: Skjermtid. AI. Elevsikkerhet. Enhetsansvarlighet. Budsjetter.