Lærere spør alle hvordan vi best kan støtte elevenes velvære, gitt risikoene dagens barn og unge står overfor. Historisk sett har skolene i stor grad fokusert på elever i faresonen som krever ressurskrevende tiltak. Denne reaktive tilnærmingen tar imidlertid bare opp problemer når de er diagnostisert eller observert – som fravær, dårlige akademiske prestasjoner eller forstyrrende atferd.
Med tanke på skolenes viktige rolle i å ivareta elevenes velvære, er det ikke veien å gå å vente til elevene tydeligvis er i trøbbel. Hvordan kan skolene legge til rette for bedre støtte til elever med usynlige problemer som angst, usikkerhet knyttet til grunnleggende behov, vold i hjemmet og selvmordstanker?
Hvorfor er det så vanskelig å be om hjelp?
Det ville vært enkelt å identifisere og hjelpe elever som sliter hvis de kom direkte til lærerne eller snakket fritt med venner om problemene sine. Dessverre er det mange grunner til at det er unntaket snarere enn regelen.
Et kritisk problem er den vedvarende stigmatiseringen som de med psykiske, emosjonelle, kognitive, fysiske og atferdsmessige helseproblemer møter. Et annet problem i vår individualistiske kultur er oppfatningen av at det å be om hjelp er «svakt» og kan føre til enda større problemer blant jevnaldrende og lærere. Disse hindringene for å søke hjelp påvirker elever, familier og lærere negativt.
Nylige undersøkelser beviser dette, og viser at:
- 20% av studenter trenger psykiske helsetjenester, men bare én av fem motta dem.
- Nesten en tredjedel av studentene som vurderte å oppsøke en psykisk helsepersonell på skolen, endte opp med å ikke gjøre det fordi de ikke syntes problemene deres «var store nok til å plage noen med», eller følte at de ville bli dømt.
- Nesten halvparten (45 prosent) av tenåringer og unge voksne nøler med å oppsøke en terapeut fordi de føler at foreldrene deres ikke tar bekymringene deres på alvor, og mer enn halvparten (53 prosent) ville ikke ønske at foreldrene deres skulle vite at de møtte en rådgiver eller terapeut på skolen.
- Nesten halvparten (47 prosent) av amerikanske voksne mener at de som søker terapi viser svakhet.
Lærerne var nesten tre ganger mer sannsynlig å rapportere symptomer på depresjon enn andre voksne, med mer enn 50 prosent føler stress på jobb.
Skolesamfunnet må føle seg tryggere når det gjelder å be om hjelp. Spørsmålet er hvordan man kommer dit. Mye av svaret ligger i å skape et omsorgsfullt skolemiljø som prioriterer velvære og tilknytning som universelle ansvarsområder demonstrert på klasseroms-, skole-, distrikts- og politisk nivå.
Normalisering av å be om hjelp og støtte
Ved å etablere støtte på bakkenivå for det større skolesamfunnet, kan vi begynne å forhindre at små problemer blir til større. Tenk på de positive konsekvensene for hele skolesamfunnet, og forstå at det ikke bare er greit å be om hjelp for seg selv eller andre, men at det er det riktige å gjøre. Ta det et skritt videre, og koble denne proaktive holdningen med muligheten til å enkelt få tilgang til riktig støtte og tiltak.
En spredt tilnærming til universell støtte og forebyggende støtte er ikke nok. Det må være alle involverte, med et fullstendig integrert program som er konsekvent vevd inn i skolesamfunnets hverdag.
Selv om det ikke finnes noen universell løsning som passer for alle, kan overordnede tilnærminger og beste praksis gjøre det mer sannsynlig at lærere, familier og elever føler seg komfortable med å be om hjelp når de trenger det.
Her er ti måter å fremme en kultur som normaliserer det å be om hjelp:
- Bygg en kultur preget av tilknytning for hele skolen – Fremme skoleomfattende aktiviteter og programmer som bygger forbindelser mellom jevnaldrende, elev-lærer og familie-skole. Disse positive relasjonene er en kritisk beskyttende faktor for elever i faresonen og åpner kanaler for å dele følelser, erfaringer og utfordringer.
- Sett forventninger – Lærere må være konsekvente i sin tilnærming til velvære og viktigheten av å be om hjelp – gjennom hele skolen og i hvert klasserom. Skoler må kommunisere tydelige prioriteringer for elevenes læring, sikkerhet og velvære. Når man velger og definerer normer i klasserommet og kritiske sosial-emosjonelle atferdsferdigheter (SEB), bør utgangspunktet alltid være å bygge en kultur preget av vennlighet, omsorg og tilknytning.
- Fremme motstandskraft i klasserommet – Å bygge opp motstandskraft er avgjørende for elevenes velværeprogrammer, og det hjelper dem med å øke evnen til å takle stressende opplevelser, samtidig som det potensielt forhindrer utviklingen av psykiske helseproblemer eller reduserer alvorlighetsgraden av dem. Aktiviteter som bygger opp motstandskraft kan hjelpe elevene med å utvikle problemløsningsevner, bygge og vedlikeholde mellommenneskelige relasjoner, fremme et positivt selvbilde og hjelpe elevene med å oppnå bedre akademiske resultater.
- Øk mental helsekompetanse – Deling av informasjon og opplæring om psykiske helseproblemer og ressurser kan gi skolens ansatte, familier og elever mulighet til å åpne seg om følelser og problemer, forstå hvordan de kan søke hjelp, og deretter be om den. På politisk nivå er kunnskap om psykisk helse avgjørende for å identifisere og eliminere diskriminerende praksiser som skader elever.
- Lag en flerdimensjonal løsning – Velvære har mange fasetter, inkludert mental, emosjonell, miljømessig, atferdsmessig og fysisk helse. Velværetemaet bør være så inkluderende som mulig for å bygge en omfattende definisjon av velvære, «kaste et bredt nett» i diskusjoner og aktiviteter og redusere skammen og hemmeligholdet som hindrer å be om hjelp – uansett hva slags utfordringer studenten står overfor.
- Gjenkjenn ulike komfortnivåer – Selv med en støttende skolekultur vil folk føle seg trygge på å snakke om psykiske helseproblemer på ulikt nivå. Ulike tillitsnivåer kan kreve ulike metoder for å få hjelp. For eksempel kan noen familier ønske å utforske tilgjengelige ressurser på egenhånd, andre kan trenge å snakke anonymt med en rådgiver på hjelpelinjen, og andre kan ønske å kontakte en ressurs på skolen direkte.
- Gi støtte og ressurser til lærere – Én ting er å si at lærere bør bringe temaer og aktiviteter knyttet til mental helse inn i klasserommet. Det er noe helt annet å gjøre det, spesielt på en konsekvent måte som følger et felles sett med beste praksis. Faglig utvikling og opplæring vil bidra til å sette forventninger og bedre gjøre det mulig for lærere å håndtere og bygge dem inn i klasserommets læreplaner.
- Fremme ressurser på skolen – Et nettverk av profesjonell støtte på skolen kan øke elevens følelse av trygghet, redusere stigma og tilby ekspertise utover en typisk lærerutdanning – for eksempel selvmordstanker. Elever og familier er mer sannsynlig å henvende seg direkte til skolens ressurser når skolen har lykkes med å bygge en kultur av tilknytning og tillit. Siden elevene allerede går på skolen, er det også færre barrierer for tilgang.
- Samarbeid med lokale etater og ressurser – Skoler og distrikter varierer mye i personalet, ressursene og ekspertisen de har for å håndtere ulike elevproblemer. Videre er skolestøtten primært rettet mot å hjelpe elever i faresonen med problemer som er observert av lærere eller diagnostisert. Skoler kan fylle hullene ved å samarbeide med lokale ressurser for å bringe ytterligere kunnskap, forbindelser og ressurser til skolesamfunnet.
- Utnytt teknologi – Digital og mobil teknologi tilbyr et bredt spekter av løsninger knyttet til psykiske helsetjenester, velværeressurser og krisehjelp. Noen produkter tilbyr smalere tjenester, andre en mer omfattende løsning. Tjenestene kan leveres via forskjellige kanaler (mobil, nett, tekst osv.), være mer eller mindre tilpassbare og tilby en rekke funksjoner. Hvert distrikt eller hver skole må bestemme sine unike behov for å identifisere den mest passende teknologiløsningen.
Et eksempel på teknologi som støtter din universelle tilnærming til velvære og skadeforebygging er STOPits HELPme-system for K-12-skoler. Denne alt-i-ett-mobilappen gjør det enkelt å be om hjelp ved hjelp av en kjent enhet som er tilgjengelig for alle – med måter å be om hjelp på uansett personens komfortnivå eller type behov:
- De som ikke føler seg komfortable kan utforske et selvhjelpsbibliotek med skole- og lokalsamfunnsressurser.
- Mennesker i krise kan trykke på en knapp for å få anonym hjelp døgnet rundt fra en trent kriserådgiver.
- Lærere, familier og elever kan enkelt finne skole- eller lokalsamfunnsressurser for spesifikke typer behov, som psykisk helse, vold i hjemmet, transport eller matusikkerhet
- Skoler kan også dra nytte av ytterligere ressurser, som e-terapi og en læreplan for nevroresiliens.
Normalisering av å be om hjelp legger grunnlaget for velvære og skadeforebygging
Velvære og forebygging av skade må være en systemomfattende prioritet som innprentes i alle i skolesamfunnet. En måte å bygge dette fundamentet på er å skape et omsorgsfullt og sammenhengende skole- og klasseromsmiljø som konsekvent integrerer velværeverdier og -temaer i skolehverdagen.
Når du ser etter løsninger for å støtte disse kritiske tiltakene, bør du vurdere leverandørens kunnskap og ekspertise, de spesifikke tjenestene de tilbyr og mekanismene de bruker for å levere disse tjenestene. Lær mer om HELPme fra STOPit Solutions for å støtte ditt omfattende program.
